Søre Madslangrud - Skogeiendom med tun og seter i Etnedal. Ca. 4000 daa totalt

Velkommen til Søre Madslangrud!

Eiendommen er beliggende langs Tonsåslinna langs Etna. Det er ca. 20 km til Dokka og ca. 25 km Aurdal.

Se kart.

Eiendommens arealer:

Fulldyrket jord: daa 155,9

Innmarksbeite: daa 28,8

Skog av høy bonitet: daa 1 163,1

Skog av middels bonitet: daa 618,9

Skog av lav bonitet: daa 27,4

Uproduktiv skog: daa 54,5

Myr: daa 8,8

Åpen jorddekt fastmark: daa 0,6

Åpen grunnlendt fastmark: daa 0,5

Bebygd, vann, bre: daa 23,4

Sum arealer: daa 2 081,8

Uregistrert jordsameie Tanterhaug sameie, Tretteskogen og Kvastasætra - gnr/bnr 124/2.

Total areal: 6 154 daa 

Andel som inngår i salget/tilhører eiendommen: 33,3 % = 2 049,3 daa

Sum arealer: 2 049,3 daa.

Arealer er hentet fra NIBIO Gårdskart og skogplan fra 26/01.2010

Dyrket mark er beliggende inntil tunet fordelt på en større og en mindre teig. Arronderingen ansees som god for området. Jorda er dels steinrik og egnet for grasproduksjon. Det har vært dyrket korn på eiendommen.

Dyrket mark grensner mot Etna, det vil kunne være mulighet for vanning fra elva.

Det er teig beliggende i området "Tanterhaug". Dette er tidligere sæter med innmarksbeite og uproduktiv skog. Denne teigen grenser mot Øyvatnet.

Skog er beliggende som forlengelse av dyrket mark. Fv33 deler eiendommen. Det ansees å være gode driftsforhold i skogen.

I følge hovedtall skogplan fra 2010 er følgende tall (korrigert):

Stående masse: ca 35 000m³. Det er opplyst om hogst første og andre kvartal 2024 på ca 5 000m³ som er hensyntatt i takstdokumentet.

Tilvekst: 1 269m³

Produksjonsevne: 1 036m³

Det er ca 50 da av skogen med registrert nøkkelbiotoper.

I tillegg er en sameie-teig (Tanterhaug sameie, Tretteskogen og Kvastasætra) med 1/3, denne er bestående av totalt 6154 daa hvorav 3821 er produktiv skog. Denne er beliggende innerst i Ørkevegen ved Kvasssætra.

I følge hovedtall skogplan fra 2010 er følgende tall (korrigert):

Stående masse: ca 42 000m³

Tilvekst: 956m³

Produksjonsevne: 751m³

Det er ca 25 daa av skogen med registrert nøkkelbiotoper.

Det er et jaktlag som jakter noe elg på setereiendommen og et jaktlag som jakter nede på gårdseiendommen. Det er ingen skriftlige avtaler på dette.

På tunet finnes våningshus, driftsbygning, kårbolig, drengestue, stabbur og redskapshus. I tillegg er det medfølgende seterhus.

Våningshus:

Byggeår: Ukjent

BTA: 440

Bygningen er i dårlig stand/har behov for omfattende reparasjoner og vedlikehold.

Støpt/murt grunnmur antatt oppsatt på komprimerte og drenerende masser. Drenering og utvendig tettesjikt fra byggeår. Kjeller under mye av bygningen.  Vegger over terreng oppført i bindingsverkskonstruksjoner og laft, antatt isolert, luftet og kledd med malt trepanel. Mønet saltak konstruksjon bygget med taksperrer i trekonstruksjoner. Tak tekket med metallplater, tilhørende takrenner, nedløp og beslag. Vinduer og dører med isolerglass. Veranda med utgang fra kjøkkeninngang hovedetasje og stue i andre etasje, oppsatt i trekonstrukjsoner. Rekkverk i malt utførelse. Trapp til terreng.

Innvendige overflater er hovedsakelig preget av:

Gulv: Heltre og belegg.

Vegger: Tapet og panel.

Himlinger: Trepanel.

Teknisk:

Sikring skap med skrusikringer. Det elektriske anlegget er i hovedsak åpent opplagt.

Strøm er frakoblet bygget.

Bygningen ansees ikke som beboelig slik den står i dag. Det vil kreve betydelig innsats for å gjøre boligen bebeolig.

Forhold rundt vann/avløp og rør er ikke kjent.

Kårbolig:

Byggeår: Ukjent

BTA: 150

Bygningen er i dårlig stand/har behov for omfattende reparasjoner og vedlikehold.

Støpt/murt grunnmur antatt oppsatt på komprimerte og drenerende masser. Drenering og utvendig tettesjikt fra byggeår. Kjeller/krypekjeller under deler av bygget. Vegger over terreng oppført i laft og bindingsverkskonstruksjoner, kledd med malt trepanel. Mønet saltak konstruksjon bygget med taksperrer i trekonstruksjoner. Tak tekket med skifer.

Vinduer og dører er enkle.

Bygnignen er et "svalgangsbygg".

Bygningen er ikke vurdert eller ytterligere beskrevet da den på grunn av tilstand ikke er tillagt verdi i taksten.

Driftsbygning:

Byggeår: Ukjent

BTA: 330

Bygningen er ikke anvendelig til drifta. Har behov for oppgraderinger og vedlikehold. 

Tradisjonell låve oppført på dels støpt og murt fundamentering. Gjødselkjeller under deler av bygningen. Vegger over bakken er oppført i bindingskverkskonstruksjoner utvendig kledd med malt trepanel. Deler av bygningen er murt. Mønet saltak med trekonstruksjoner, tekket med metallplater. Etasjeskiller og kjørebru i trekonstruksjoner. Låvebrufundament er murt/støpt. Plassbygde dører. Det er eldre fjøs og lave takhøyder i bygget.

Eldre driftsbygninger i landbruket vil alltid kunne ha avvik i form av skjevheter og råteskader. Det vil være nødvendig med vedlikeholdt og reparasjoner/oppgraderinger. Bygningen er ukurant i forhold til dagens moderne landbruk og behov. Det vil kreve betydelige tiltak dersom den skal tilpasses dagens moderne driftsformer, mest sannsynlig er det ikke lønnsomt.

Redskapshus:

Byggeår: Ukjent

BTA: 220

Bygningen er i grei stand, med vedlikeholdsbehov. Er anvendelig til lager/garasje.

Tradisjonell låve oppført på dels støpt og murt fundamentering. Vegger over bakken er oppført i bindingskverkskonstruksjoner utvendig kledd med malt trepanel. Deler av bygningen er laftet. Mønet saltak med trekonstruksjoner, tekket med metallplater og skifer.

Etasjeskiller og kjørebru i trekonstruksjoner. Låvebrufundament er murt..

Plassbygde dører.

Uthus:

Byggeår: Ukjent

BTA: 35

Bygningen er i dårlig stand/har behov for omfattende reparasjoner og vedlikehold.

Bygning oppsatt på enkel fundamentering i tradisjonelt bindingsverk og laft. Utvendig kledd med malt trepanel. Mønet saltak tekket med plater.

Skjevheter og skader.

Stabbur:

Byggeår: Ukjent

BTA: 100

Bygningen er i dårlig stand/har behov for omfattende reparasjoner og vedlikehold.

Stabbur oppsatt på enklere fundamentering. Vegger er laftet og i bindingsverk, utvendig kledd med trepanel. Mønet saltak i trekonstruksjoner tekket med metallplater.

Dører i treverk.

Bygningen er uisolert.

Skjevheter og skader er registrert.

Drengestue:

Byggeår: Ukjent

BTA: 50

Bygningen er i dårlig stand/har behov for omfattende reparasjoner og vedlikehold.

Stabbur oppsatt på enklere fundamentering. Vegger er antatt oppført i bindingsverk, utvendig kledd med trepanel. Mønet saltak i trekonstruksjoner tekket med metallplater.

Dører og vinduer er kledd igjen med plater.

Bygningen er uisolert.

Skjevheter og skader er registrert.

Sæterhus:

Byggeår: Ukjent

BTA: 77

Hytte oppsatt på støpt/murt grunnmur oppsatt på komprimerte og drenerende masser. Vegger over terreng oppført i bindingsverkskonstruksjoner, deler av bygget er antatt laftet, isolert, luftet og kledd med malt trepanel. Mønet saltak konstruksjon bygget med taksperrer i trekonstruksjoner. Tak tekket med metallplater.

Enkle uisolerte vinduer

Enkle uisolerte dører.

Innvendige overflater er hovedsakelig preget av:

Gulv: Heltre og betong.

Vegg:Panel

Himling: Panel

Det er 2 piper i bygget - ildsteder er montert.

Hytta har enklere standard og tilfredsstiller ikke dagens forventede krav til fritidsbolig.

Det er ikke strøm, vann eller avløp ved eiendommen, kun enkelt/mindre solcelleanlegg.

Informasjon om arealbegrepene Fra og med 1. januar 2024 er det innført nye arealkrav, arealbegrep og måleprinsipper for bygninger gjennom NS 3940:2023. Det innebærer bl.a. at tidligere begrep som p-rom (primærrom) og s-rom (sekundærrom) ikke lenger blir benyttet. De nye arealbegrepene for bolig er: BRA-i (Internt bruksareal) er areal innenfor omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, innvendig bod og rom for kommunikasjon mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet BRA-e (Eksternt bruksareal) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod.

BRA-b (Innglasset balkong) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som tilhører boenheten. TBA (Terrasse- og balkongareal) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. GUA (Gulvareal) og ALH (Areal med lav takhøyde) kan opplyses om dersom det er aktuelt for den spesifikke boligen. GUA og ALH skal bare oppgis sammen med BRA for å forhindre uklarhet om hva som er boligens bruksareal. Boligens bruksareal (BRA) utgjør totalt arealene for BRA-i, BRA-e og BRA-b, dvs.: BRA-i + BRA-e + BRA-b = BRA. Arealer for andre bygningstyper som ikke er bolig/fritidsbolig, f.eks. landbruksbygninger, opplyses som BRA (Bruksareal), og/eller BTA (Bruttoareal/Grunnflate). Ta kontakt med ansvarlig megler dersom det skulle være spørsmål knyttet til arealbegrepene.

Eiendommen ligger i LNFR-område.

Det er konsesjonsplikt i henhold til konsesjonsloven. Det er kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon. Utfyllende informasjon om konsesjonsrisikoen står beskrevet i salgsoppgaven.

Det er ikke opparbeidet odel på eiendommen.

Det gjøres oppmerksom på at forbrukerkjøpere har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Forsikringen gir kjøper bistand etter avhendingsloven og dekker all advokatbistand, skadetakster og utgifter til rettsapparatet. Forsikringen tegnes senest på kontraktsmøtet. Les mer om forsikringen i salgsoppgaven. Kjøpere som handler som ledd i næringsvirksomhet har ikke anledning til å tegne boligkjøperforsikring iht. vilkår fra forsikringsselskapet.

Kjøpesum og kjøpers omkostninger, samt pantedokument tilknyttet eventuelt lån, skal være innbetalt til eiendomsmeglers klientkonto senest dagen før avtalt overtakelse. Hvis kjøper ikke ønsker en hjemmelsoverføring av eiendommen til seg, må det tas forbehold om dette i budet

Landkreditt Bank kan gi deg lånetilbud til finansiering av eiendommen. Våre meglere kan opprette kontakt mellom deg og en kunderådgiver i banken og som kunde hos oss lover banken en hurtig behandling av din låneforespørsel. Landkreditt Forsikring kan gi deg forsikringstilbud på eiendommen du velger å kjøpe. Samler du flere forsikringer hos Landkreditt Forsikring, kan du få inntil 23% rabatt.

Landkreditt Bank og Forsikring er lokalt til stede i store deler av Norge og tar gjerne bank- eller forsikringspraten hjemme hos deg.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt i salgsoppgaven. Alle bud, budforhøyelser og budendringer skal inngis skriftlig til megler. Det første budet skal legitimeres og med budgivers signatur. Bud inngis fortrinnsvis via budgivningsplattformen Tryggbudgivning.no på nett hvor legitimasjon og signatur bekreftes ved å benytte e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Link til budskjema på Tryggbudgivning.no ligger tilgjengelig i nettannonsen på Finn.no, link kan også fås tilsendt av megler. Om ikke denne benyttes kan ordinært budskjema i salgsoppgaven brukes. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgiver at bud er mottatt. Bud som ikke er skriftlig, eller som har kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning, vil ikke bli formidlet til selger. Et bud er bindende for budgiver når budet er kommet til selgers kunnskap. Selger står fritt til å akseptere eller forkaste ethvert bud, og er således ikke forpliktet til å akseptere det høyeste budet på eiendommen. Megler skal, i den grad det er nødvending og mulig, informere de involverte i budrunden skriftlig om status i budgivningen. Megler er forpliktet til å legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og for at budene skal kunne bli behandlet og videreformidlet skriftlig til alle involverte parter må ethvert bud ha en tilstrekkelig lang akseptfrist. Selger må skriftlig akseptere budet før budaksept kan formidles til budgiver. Bud og senere budforhøyelser/endringer bør derfor ha akseptfrist på minimum 30 minutter fra budet inngis. Budforhøyelser bør derfor skje i god tid før fristens utløp. Selger og kjøper har krav på å få utlevert kopi av budjournalen straks etter at handel er kommet i stand. Alle som har inngitt bud på eiendommen kan på forespørsel få en kopi av anonymisert budjournal etter at budrunden er avsluttet.

Selgers mangelsansvar NÅR DET GJELDER VÅNINGSHUSET PÅ EIENDOMMEN (heretter kalt eiendommen) reguleres av bestemmelsene i avhendingsloven kapittel 3.

Dette innebærer i hovedtrekk at: Eiendommen kan ha en mangel dersom den ikke samsvarer med kravene til kvalitet, utrustning og annet som følger av avtalen, jf. avhendingsloven § 3-1. Videre vil eiendommen ha mangel dersom det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen som har virket inn på avtalen, jf. avhendingsloven §§ 3-7 og 3-8. Ved salg til forbrukerkjøper er det ikke anledning til å ta forbehold om at

eiendommen selges "som den er" eller med lignende generelle forbehold. Forbehold om eiendommens tilstand som er spesifisert nok til å kunne innvirke på kjøpsvurderingen, anses likevel som en del av avtalen, og vil derfor ikke kunne påberopes som mangel jf. avhendingsloven § 3-9 (2) andre setning.

Hvis det ikke er avtalt noe særskilt, gjelder bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-6 om generelle krav til eiendommen, arealavvik og tilbehør. Disse bestemmelsene supplerer altså det som følger av avtalen. Boligens alder, type og synlige tilstand har betydning for hvilken kvalitet og stand som kan forventes. For eksempel kan det ikke forventes at en eldre bolig har samme tilstand som en ny eller nyere bolig. Eldre boliger er vanligvis bygget etter andre krav og med andre materialer, og vil i tillegg ha varierende grad av slitasje og skader som følge av blant annet bruk, værpåkjenninger og annen aldersforringelse. Skader og forringelser som er naturlige følger av dette vil normalt ikke bli ansett som kjøpsrettslige mangler.

Kjøper kan ikke gjøre gjeldende som en mangel noe kjøperen kjente eller måtte kjenne til da avtalen ble inngått. Dersom kjøperen før avtaleinngåelsen har undersøkt eiendommen, eller uten rimelig grunn unnlatt å følge oppfordringen om undersøkelse, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Det gjøres oppmerksom på at selv om det skulle være mangel ved eiendommen, må kjøperen selv dekke tap og kostnader opp til et beløp på 10 000 kroner (kjøpers "egenandel"/ "egenrisiko"), om ikke annet er sagt i loven. Kjøpers egenrisiko har ikke betydning for spørsmålet om det foreligger en mangel. Beløpet kommer imidlertid til fradrag i en eventuell utmåling av prisavslag eller erstatning dersom det er en mangel ved eiendommen som selger er ansvarlig for.

Med forbrukerkjøper menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Dersom kjøper ikke er forbrukerkjøper selges eiendommen "som den er". Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: Endå eigedomen er selt 'som han er' eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers. Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving. Informasjonen ovenfor om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

Følgende gjelder både i og utenfor forbrukerkjøp: MED UNNTAK AV VÅNINGSHUSET OVERTAS DE ØVRIGE BYGNINGER OG EIENDOMMEN FORØVRIG i den stand den var ved kjøpers forutgående besiktigelse/gjennomgåelse. Ved en eventuell mangelsvurdering skal de alminnelige kjøpsrettslige prinsippene i Avhendingsloven §3-9 legges til grunn, dog slik at disse prinsippene fravikes slik at det kun kan gjøres gjeldende at det foreligger mangel i følgende tilfeller:

1. Dersom selger ikke oppfyller sine konkrete forpliktelser iht avtalen.

2. Dersom selger ikke oppfyller sin opplysningsplikt, jfr. reguleringen i Avhendingsloven §3-7 og

Kjøpsloven §19 litra b).

3. Dersom selger har gitt uriktige opplysninger, jfr. reguleringen i Avhendingsloven §3-8 og kjøpsloven

§19 litra a).

Risikoen for eventuelle skjulte feil som angitt i avhendingsloven §3-9 siste punktum og kjøpsloven §19 litra c) tilligger etter dette kjøper.  vhendingslovens §4-19 nr. 2 fravikes, slik at den absolutte reklamasjonsfristen settes til 1 - ett år etter overtakelsen.

Opplysninger om arealstørrelser i  salgsoppgaven er hentet fra Landbrukstaksten, Etnedal kommune og NIBIO gårdskart.