Sjelden stor skog - og utmarkseiendom med bla. to hytter - Totalt 42.001 dekar - Jakt og fiskerett

Eiendommen Grytbogen er opprinnelig en gammel gård som har vært i kommunalt eie siden 1925. Nærøysund kommune har i hovedsak brukt eiendommen som leirskole og utleie for friluftliv, jakt og fiske. Eiendommen strekker seg fra sjøen ved Innerfolda i sør og opp til fjellet med Erikfjellvatnet, Erikfjellet og Erikfjelldalen i nord. Bebyggelsen ligger usjenert og idyllisk til ca. 100 meter fra sjøen med unntak av hytta som ligger på fjellet ved Erikfjellvatnet. Enkleste adkomst til Grytbogen er med båt over Innerfolda men det er også mulighet til fots på en gammel traktorvei fra Heimsnes (ca. 7,2 km).

Historie

Tidligere var Grytbogen, etter forholdene en rimelig stor gård, med bosetning nedtegnet i skriftlige kilder tilbake til begynnelsen av 1600-tallet. Under Grytbogen skal det også ha vært flere husmannsplasser, Det er registrert en gravhaug ned ved sjøen (Askeladden id 60334). Denne tyder på at Grytbogen var bosatt av sted-faste bønder alt i jernalderen.

Siste bofaste eier solgte gården i 1902. Siden dette tidspunktet har gården kun sporadisk vært bosatt. I dag står det fortsatt eldre bygninger på tunet, hvorav to er registrert i Sefrak med en bygge-alder satt til tidsrommet 1850-1900. Ved tunet er det også ryddet steingarder.

Hovedhuset er trønderlån som skal være bygd i 1870. I tillegg er det en stue bygd i 1890.

Det er kjent at det gikk en ferdselsveg fra Grytbogen til Bindal i nord, fra Heimsnes til Grytbogen, og fra Saltbua på østsiden av Grytbogen til Aune lengre inn i fjorden. For denne gården var utmarksressursene av betydning. Ut-slåtter på Erikfjellet og på Knekklia nevnes, samt seterdrift på Grytbogsetra som ligger i høyden ca. 1 km nord for gården). Det er ikke synlige spor etter denne plassen i dag, men stedet er skiltet.

I Grytbogelva ble det fløtet tømmer og det ble i den forbindelse bygd flere dammer ved utløpet av Erikfjellvatnet. Rester etter disse står fortsatt. Et annet minne etter skogsdriften er en skogsstue som ble reist i 1953 på stedet Rotenget, et stykke opp langs skogsvegen til Erikfjellvatnet. Stuen ble revet og gjenoppsatt ved Erikfjellvatnet i 2001.

Det er registrert en grop ved stien på vei opp til Erikfjellvatnet. Gropen måler ca. 2,5 x 2 m., er ca. 0,7 m dyp og kan være et kulturminne benyttet til fangst.

På Grytbogen og i gårdens utmark står kulturminner som har opplevelsesverdi knyttet til identitet og symbolverdi. I dag ligger gården perifert og er vegløs, men da sjøvegen var hovedvegen lå Grytbogen sentralt til langs fjorden og i forhold til ferdselsvegen som gikk nordover til Bindalen.

Se vedlagt kartutsnitt.

Iflg. Nibio gårdskart er eiendommen på ca. 42.001,3 dekar fordelt på 5 teiger.

Arealet er fordelt slik:

Fulldyrket jord ca. 5,2 dekar

Produktiv skog ca. 4.628,8 dekar

Annet markslag ca. 7.255,8 dekar

Bebygd, vann, bre ca. 581,7 dekar

Ikke klassifisert ca. 29.529,8 dekar

Sum arealer: ca. 42.001,3 dekar

NIBIO gårdskart over eiendommen finnes vedlagt.

Det gjøres oppmerksom på at to områder på eiendommen er vernet som naturreservat. Erikfjelldalen naturreservat ble opprettet ved vedtak i statsråd 20.desember 2023. Forskriften er tilgjengelig på lovdata.no: "Forskrift om vern av Erikfjelldalen naturreservat, Nærøysund kommune, Trøndelag - Lovdata". Formålet, jf. § 1, er: «å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av elveslette i dynamisk utvikling, med flommarkskog, gamle elveløp og kroksjøer, meandere og erosjonskanter, samt ekstremrik myr og kalkkilder, høgstaudeskog, rik boreal lauvskog og gammelskog under naturlig dynamikk. Videre er formålet å bevare sjeldne og sårbare arter knyttet til disse naturtypene.(…)».

Et område sørvest på eiendommen, ned mot fjorden, ble i 1981 vernet som naturreservat. Forskriften er tilgjengelig på lovdata.no: "Forskrift om fredning for Grytbogen-Kubåsen naturreservat, Nerøy og Høylandet kommuner, Nord-Trøndelag - Lovdata"

Kart som viser avgrensing av naturreservatene finnes vedlagt.

Eiendommen ligger under vernskoggrensen. Vernskog er ikke en bestemmelse om fredning av skogen, men har som mål å holde kontroll på skogbruksaktiviteten i skog som på grunn av klimatiske forhold gir vern for annen skog, mot naturskader eller mot at den selv blir ødelagt 

Kart med Vernskoggrenser finnes vedlagt i salgsoppgaven.

Skogbruksplan fra 2022 finnes vedlagt i salgsoppgaven.

Jaktrettigheter følger eiendommen. Eiendommen er i dag medlem av Foldereid utmarkslag som har administrert småviltjakta. Det har i lang tid vært stor elgtetthet på eiendommen og det har vært  tildelt kvote på ca. 12-13 elger hvert år, men dette varierer fra et tildelingsår til et annet.

Det er gode muligheter for fiske på eiendommen med Follafjorden lett tilgjengelig samt Grytbogelva og Erikfjellvatnet som ligger på eiendommen. I Erikfjellvatnet er det ørret av god kvalitet.

Hovedhus/hytte

Inneholder: 4 soverom, 2 toalettrom, kjøkken og stue.

Redskapshus/uthus

Inneholder: gang og 3 lagringsrom for redskap/utstyr. Stort takoverbygg på den ene siden av bygningen.

Hytte/skogstue ved Erikfjellvatnet

Inneholder: gang, to soverom og stue med kjøkkenkrok. 

Videre er det 3 bygg til på eiendommen som er kondemnable, "Gammelstu", "Giskenstu" og et uthus.

Flytebrygge med landgang

Vedfyring. Solcelle til belysning.

Eiendommen ligger utenfor regulert område iflg. Nærøysund kommune. I kommuneplanens arealdel for Nærøy, nå kommunedelplan for Nærøysund, ligger eiendommen innenfor LNFR område (landbruks-, natur-, frilufts-, og reindriftsområde).

Den 07.06.2021 ble det er varslet oppstart for ny arealplan for Nærøysund. Arbeidet pågår. I forslaget til ny plan er eiendommen også foreslått som LNFR-område.

Deler av eiendommen ligger i område avmerket som Naturvernområde - Båndlegging etter lov om naturvern (Erikfjelldalen naturreservat og Grytbogen-Kubåsen naturreservat). Se vedlagt kart i salgsoppgaven.

Det er ikke odel på eiendommen.

Kjøpet av eiendommen er konsesjonspliktig iht Lov om konsesjon. Salget er betinget av at kjøperen får innvilget konsesjon til avtalt pris og

øvrige avtalte betingelser. Dersom kjøperen ikke får innvilget konsesjon har partene intet å kreve overfor hverandre. Partene er forpliktet til å

undertegne Søknad om konsesjon samtidig med kontrakts underskrift.

Som hovedregel er det administrasjonen / politikerne i den aktuelle kommunen som er rette konsesjonsmyndighet.

Ved spørsmål om konsesjon vennligst ta kontakt med eiendomsmegler.

Det gjøres oppmerksom på at forbrukerkjøpere har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Forsikringen gir kjøper bistand etter avhendingsloven og dekker all advokatbistand, skadetakster og utgifter til rettsapparatet. Forsikringen tegnes senest på kontraktsmøtet. Les mer om forsikringen i salgsoppgaven. Kjøpere som handler som ledd i næringsvirksomhet har ikke anledning til å tegne boligkjøperforsikring iht. vilkår fra forsikringsselskapet.

Kjøpesum og kjøpers omkostninger, samt pantedokument tilknyttet eventuelt lån, skal være innbetalt til eiendomsmeglers klientkonto senest dagen før avtalt overtakelse. Hvis kjøper ikke ønsker en hjemmelsoverføring av eiendommen til seg, må det tas forbehold om dette i budet

Landkreditt Bank kan gi deg lånetilbud til finansiering av eiendommen. Våre meglere kan opprette kontakt mellom deg og en kunderådgiver i banken og som kunde hos oss lover banken en hurtig behandling av din låneforespørsel. Landkreditt Forsikring kan gi deg forsikringstilbud på eiendommen du velger å kjøpe. Samler du flere forsikringer hos Landkreditt Forsikring, kan du få inntil 23% rabatt.

Landkreditt Bank og Forsikring er lokalt til stede i store deler av Norge og tar gjerne bank- eller forsikringspraten hjemme hos deg.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt i salgsoppgaven. Alle bud, budforhøyelser og budendringer skal inngis skriftlig til megler. Det første budet skal legitimeres og med budgivers signatur. Bud inngis fortrinnsvis via budgivningsplattformen Tryggbudgivning.no på nett hvor legitimasjon og signatur bekreftes ved å benytte e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Link til budskjema på Tryggbudgivning.no ligger tilgjengelig i nettannonsen på Finn.no, link kan også fås tilsendt av megler. Om ikke denne benyttes kan ordinært budskjema i salgsoppgaven brukes. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgiver at bud er mottatt. Bud som ikke er skriftlig, eller som har kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning, vil ikke bli formidlet til selger. Et bud er bindende for budgiver når budet er kommet til selgers kunnskap. Selger står fritt til å akseptere eller forkaste ethvert bud, og er således ikke forpliktet til å akseptere det høyeste budet på eiendommen. Megler skal, i den grad det er nødvending og mulig, informere de involverte i budrunden skriftlig om status i budgivningen. Megler er forpliktet til å legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og for at budene skal kunne bli behandlet og videreformidlet skriftlig til alle involverte parter må ethvert bud ha en tilstrekkelig lang akseptfrist. Selger må skriftlig akseptere budet før budaksept kan formidles til budgiver. Bud og senere budforhøyelser/endringer bør derfor ha akseptfrist på minimum 30 minutter fra budet inngis. Budforhøyelser bør derfor skje i god tid før fristens utløp. Selger og kjøper har krav på å få utlevert kopi av budjournalen straks etter at handel er kommet i stand. Alle som har inngitt bud på eiendommen kan på forespørsel få en kopi av anonymisert budjournal etter at budrunden er avsluttet.

For å få et best mulig beslutningsgrunnlag er det viktig å lese salgsdokumentene grundig før visning, og uansett før budgivning. Salgsoppgaven  nneholder sentrale opplysninger fra eiendomsmegleren og andre dokumenter med relevant innhold. Uavhengig av om det er lest eller ikke, regnes Kjøper for å kjenne til det som går tydelig fram av salgsdokumentene. I tillegg til å sette seg grundig inn i dokumentene, oppfordres interessenter til å undersøke eiendommen nøye.

Selgers mangelsansvar NÅR DET GJELDER VÅNINGSHUSET PÅ EIENDOMMEN (heretter kalt eiendommen) reguleres av bestemmelsene i avhendingsloven kapittel 3.

Dette innebærer i hovedtrekk at: Eiendommen kan ha en mangel dersom den ikke samsvarer med kravene til kvalitet, utrustning og annet som følger av avtalen, jf. avhendingsloven § 3-1. Videre vil eiendommen ha mangel dersom det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen som har virket inn på avtalen, jf. avhendingsloven §§ 3-7 og 3-8. Ved salg til forbrukerkjøper er det ikke anledning til å ta forbehold om at

eiendommen selges "som den er" eller med lignende generelle forbehold. Forbehold om eiendommens tilstand som er spesifisert nok til å kunne innvirke på kjøpsvurderingen, anses likevel som en del av avtalen, og vil derfor ikke kunne påberopes som mangel jf. avhendingsloven § 3-9 (2) andre setning.

Hvis det ikke er avtalt noe særskilt, gjelder bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-6 om generelle krav til eiendommen, arealavvik og tilbehør. Disse bestemmelsene supplerer altså det som følger av avtalen. Boligens alder, type og synlige tilstand har betydning for hvilken kvalitet og stand som kan forventes. For eksempel kan det ikke forventes at en eldre bolig har samme tilstand som en ny eller nyere bolig. Eldre boliger er vanligvis bygget etter andre krav og med andre materialer, og vil i tillegg ha varierende grad av slitasje og skader som følge av blant annet bruk, værpåkjenninger og annen aldersforringelse. Skader og forringelser som er naturlige følger av dette vil normalt ikke bli ansett som kjøpsrettslige mangler.

Kjøper kan ikke gjøre gjeldende som en mangel noe kjøperen kjente eller måtte kjenne til da avtalen ble inngått. Dersom kjøperen før avtaleinngåelsen har undersøkt eiendommen, eller uten rimelig grunn unnlatt å følge oppfordringen om undersøkelse, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Det gjøres oppmerksom på at selv om det skulle være mangel ved eiendommen, må kjøperen selv dekke tap og kostnader opp til et beløp på 10 000 kroner (kjøpers "egenandel"/ "egenrisiko"), om ikke annet er sagt i loven. Kjøpers egenrisiko har ikke betydning for spørsmålet om det foreligger en mangel. Beløpet kommer imidlertid til fradrag i en eventuell utmåling av prisavslag eller erstatning dersom det er en mangel ved eiendommen som selger er ansvarlig for.

Med forbrukerkjøper menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Dersom kjøper ikke er forbrukerkjøper selges eiendommen "som den er". Eiendommen selges i den forfatning den er under visning. Salget følger Avhendingsloven § 3-9: Endå eigedomen er selt 'som han er' eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følger av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentlig ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut i frå kjøpesummen og tilhøva ellers. Kjøper kan derfor ikke påberope seg noen andre bestemmelser etter avhl. Kapittel 3, enn det som følger direkte av § 3-9. Dette reduserer selgers ansvar etter avhendingsloven og vil være en del av kontraktsvilkårene, dersom man ikke reserverer seg mot avhl. § 3-9 ved budgiving. Informasjonen ovenfor om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

Følgende gjelder både i og utenfor forbrukerkjøp: MED UNNTAK AV VÅNINGSHUSET OVERTAS DE ØVRIGE BYGNINGER OG EIENDOMMEN FORØVRIG i den stand den var ved kjøpers forutgående besiktigelse/gjennomgåelse. Ved en eventuell mangelsvurdering skal de alminnelige kjøpsrettslige prinsippene i Avhendingsloven §3-9 legges til grunn, dog slik at disse prinsippene fravikes slik at det kun kan gjøres gjeldende

at det foreligger mangel i følgende tilfeller:

1. Dersom selger ikke oppfyller sine konkrete forpliktelser iht avtalen.

2. Dersom selger ikke oppfyller sin opplysningsplikt, jfr. reguleringen i Avhendingsloven §3-7 og

Kjøpsloven §19 litra b).

3. Dersom selger har gitt uriktige opplysninger, jfr. reguleringen i Avhendingsloven §3-8 og kjøpsloven

§19 litra a).

Risikoen for eventuelle skjulte feil som angitt i avhendingsloven §3-9 siste punktum og kjøpsloven §19 litra c) tilligger etter dette kjøper.  vhendingslovens §4-19 nr. 2 fravikes, slik at den absolutte reklamasjonsfristen settes til 1 - ett år etter overtakelsen.

Opplysninger om arealstørrelser i  salgsoppgaven er hentet fra NIBIO gårdskart, Nærøysund kommune og tilstandsrapporten på eiendommen.

Opplysninger i salgsoppgaven er godkjent av selger.