Forleden hørte jeg på et foredrag av Nikolai Astrup, stortingsrepresentant for Høyre. Han beskriver utviklingen i USA som en helomvending av utenrikspolitikk, innenrikspolitikk, sikkerhetspolitikk, handelspolitikk og næringspolitikk. Relasjoner og forståelser bygget opp over lang tid gjelder ikke lenger.
Tollbarrierer
Det skal innføres toll på varer som eksporteres til USA. Det startet med 25 prosent toll fra Canada og Mexico. Også mot Kina innføres det toll. Det siste jeg hørte var at båter som er bygget i Kina skal ilegges ekstra avgift for hvert anløp til USA. Ganske kreativt og sannsynligvis negativt for danske Møller-Maersk, som har en stor flåte med mange skip bygget i Kina.
Europa må også regne med tollsatser etter hvert, ryktene går om 25 prosent der også. Jeg er selvsagt bekymret for at økte tollsatser vil redusere etterspørsel etter varer og tjenester. Det er sluttbrukerne, altså konsumentene, som kommer til å måtte ta sluttregningen. Og så slutter det ikke der; toll for eksport til USA vil bli møtt med toll av varer og tjenester eksport fra USA.
Konsekvensene
Som forvalter av Landkreditt Norden Utbytte er jeg nå opptatt av hvor stor eksponering selskapene i porteføljen har mot USA.
Selskaper innen sektorer som bank, forsikring, telekom og entreprenører har nesten ingenting. Selskaper innen industri, materialer og helse har ganske mye. Da må man se videre på hvor mye av omsetningen som faktisk produseres i USA, for det er eksporten til USA som skal belastes med toll.
Denne gjennomgangen viser at mye av varer og tjenester som selges i det amerikanske markedet faktisk produseres der. Av 36 selskaper i porteføljen er det bare 4-5 selskaper som eksporterer mer enn 10 prosent av omsetningen til USA. Sånn sett er jeg lettet.
Selskaper i porteføljen
Novo Nordisk salg av legemidler til USA innen diabetes og fedme utgjør hele 55 prosent av omsetningen, men nesten alt som selges i USA produseres der. Legemidler antas å være fritatt for toll, fordi det er en livsnødvendighet. Legemidler selges der det betales, også til Russland. Det er likevel stort press fra amerikanske myndigheter om lavere pris, da helseutgifter nå utgjør en stadig høyere andel av statens utgifter.
Volvo, et annet selskap i porteføljen, har 30 prosent av lastebilsalget i USA, men bare 5 prosent eksporteres dit, resten produseres lokalt. Imidlertid har Volvo begynt bygging av ny fabrikk i Mexico. Ikke alt som skal produseres der skal gå til USA, men lønnsomheten antas bli negativt påvirket av nye tollsatser.
Andre forhold
Det svenske selskapet Saab produserer blant annet Gripen jagerfly. Det er avtalt at Colombia skal kjøpe noen, men nå vil USA stoppe salget for at Columbia heller skal kjøpe amerikanske fly. Det hevdes at det er mulig fordi bruk av amerikanske komponenter og flymotor gir en slags vetorett. Så får vi se om det medfører riktighet.
Det er uansett nytt at selskaper som innehar alle lisenser og tillatelser til å selge forsvarsutstyr likevel må være forberedt på innblanding fra amerikanske myndigheter.
Utsikter
De nordiske børsene har startet året veldig sterkt. Særlig industrien kunne i fjerde kvartal vise til høye ordreinntak som gir ny optimisme for volumvekst. Ytterligere rentenedgang i Europa og Sverige støtter oppunder eksportindustrien.
Bankene i Norden leverte gode resultater og betaler nå ut høye utbytter. På mikronivå ser det egentlig ganske bra ut. På makronivå er det nye spilleregler.
