Hvordan kan du forebygge blåtungesmitte?

Blåtunge rammer drøvtyggere, spesielt sau, men også storfe, hjortedyr og enkelte andre arter. Sykdommen skyldes blåtungevirus som hovedsakelig smitter fra sviknott til drøvtyggerne, og ikke fra dyr til dyr.

Smitten øker med temperaturen

Blåtunge er nå etablert i risikoområder i Sør-Norge, og smittefaren er særlig høy i perioder med aktiv sviknott. Sviknottens aktivitet avtar når temperaturen synker under 10 °C, og smitterisikoen i vinterhalvåret er dermed svært lav her i Norge.

– Ved temperaturer over cirka 10 °C vil viruset derimot oppformeres i knotten, og sviknotten får nok virus i spyttkjertlene til å overføre virus. Derfor øker smittefaren vesentlig utover vår, sommer og tidlig høst, forklarer Linda Stubsjøen, skadeforebygger og landbruksøkonom i Landkreditt Forsikring.

Hva er symptomene?

Hos sau kan blåtunge forårsake alvorlige symptomer som feber, nedsatt allmenntilstand, sår og betennelser i munn og nesebor, og en karakteristisk blålig farge på tungen. Storfe viser ofte mildere symptomer og kan være vanskeligere å oppdage.

– Storfe kan være subkliniske smittebærere, det vil si at de kan bære og spre smitte, uten å vise tegn på å være syk. Dette gjør det utfordrende å oppdage utbrudd, forklarer Stubsjøen.

Det finnes ingen spesifikk behandling for blåtunge, og sykdommen er klassifisert som en nasjonal liste 1-sykdom.

Forebyggende tiltak er avgjørende

Som skadeforebygger er Linda Stubsjøen spesielt opptatt av å se på hva som kan gjøres for å forebygge smitte.

– Forebyggende tiltak er helt avgjørende for å begrense spredningen av blåtunge, det vil blant annet si vaksinering i områder med ekstra høy risiko. Innendørs opphold for dyra i de meste utsatte periodene kan være gode forebyggende tiltak, sier hun.

Sviknotten er mest aktiv ved solnedgang og soloppgang, og aktiviteten påvirkes ved værforhold som regn eller vind.

Vaksinasjon – et viktig virkemiddel

Myndighetene overvåker smittebildet nøye med systematisk prøvetaking og rapportering. Det gjør at endringer i smittestatus og utbredelse raskt fanges opp.

I definerte områder, har Mattilsynet nå åpnet for frivillig vaksinering. I områder langs kysten fra Rogaland til Østfold, samt utvalgte kommuner i Vestland og Innlandet, anbefales det vaksinasjon for alle dyr som har tilgang til utendørs oppstalling eller beite.

Vaksinasjon for sau er spesielt viktig, siden sykdommen her kan gi høy dødelighet og alvorlige produksjonstap. For storfe anbefales vaksinering for å beskytte drektige dyr og kalver, med særlig fokus på avlsdyr der smitte kan gi langvarige konsekvenser, for eksempel med nedsatt sædkvalitet hos hanndyr.

Les mer om vaksinering hos Mattilsynet eller Animalia.

– Det er viktig å huske på at vaksinering ikke gir full beskyttelse mot sykdom. Vaksinen vil kun gi mildere sykdomsforløp hos enkeltdyr, men beskytter ikke dyrene mot å bli smittet. Vaksinerte dyr kan fortsatt være smittefarlige. Det er også viktig å huske på at det som regel tar noen uker før man oppnår full beskyttelse, sier Lars Erik Rondestveit, som er beredskapsansvarlig for blåtunge-hendelsen hos Mattilsynet, i Veterinærinstituttets podkast VETpodden.

VETpoddens episode om blåtunge finner du her.

Praktiske råd for dyreeiere

Det benyttes tre ulike vaksiner mot blåtungevirus, som alle er basert på inaktiverte virus og krever at veterinæren søker om godkjenningsfritak, ettersom de ennå ikke har full markedsføringstillatelse i Norge. Derfor er det viktig å bestille vaksinen tidlig.

– Er du usikker hva du bør gjøre, så er det en god idé å rådføre deg med din lokale veterinær, spesielt i områder der risikoen for smitte er stor. Mistenker du smitte, ta kontakt med Mattilsynet, sier Linda Stubsjøen avslutningsvis.

For oppdatert informasjon om blåtunge, følg med på nettsidene til Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Animalia.