Foto: Traktor kjører våronn

Fem råd for å disponere tilskuddet

Vi lever i en dyrtid, og dette påvirker naturligvis også økonomien til bonden. Tilskuddsutbetalingen i februar kan dermed være etterlengtet, og det kan for mange være litt ekstra viktig å disponere pengene riktig fremover.

Vi lever i en dyrtid, og dette påvirker naturligvis også økonomien til bonden. Tilskuddsutbetalingen i februar kan dermed være etterlengtet, og det kan for mange være litt ekstra viktig å disponere pengene riktig fremover.

Det høye kostnadsnivået vedvarer, og da er det ekstra viktig å ha god oversikt over gårdens økonomi. Når tilskuddet kommer på konto i februar, er det viktig å huske på at det er et helt år til neste utbetaling og legge en god plan for hvordan pengene kan strekke til best mulig.

– Ha så god kontroll som mulig på utgiftene som er i vente og disponer tilskuddet klokt deretter, oppfordrer Geir Nyholt. 

Han er leder for landbruksavdelingen i Landkreditt Bank, og har mye kunnskap om norske bønders økonomi. Her kommer derfor hans fem viktigste råd for å få tilskuddet til å vare. 

1. Husk at pengene skal vare hele året

For å få et bedre bilde av økonomien din, kan det være en enkel og lærerik øvelse å sjekke saldo på kontoen hver måned, gjerne for de to foregående årene. Da kan du danne deg et bilde av utgifter og inntekter gjennom året. 

Vi har de siste årene opplevd en sterk kostnadsvekst, så det er viktig at du også setter deg inn i hva driftsmidlene koster i år. Sett deg ned og regn ut hva kostnadsveksten utgjør på varer som kraftfôr, diesel, gjødsel og strøm. I 2024 kom ikke rentekuttene fra Norges Bank som mange nok håpet på, og lånerentene kan fortsatt utgjøre betydelige beløp for de med store lån. 

Nyholt påpeker at det kan være en nyttig øvelse å sette opp et budsjett og se det opp mot tidligere regnskapsår.

– Lag en god plan for likviditeten. Hvilke kostnader og utgifter har du, og når vil de dukke opp i løpet av året? Når du får summert opp dette, og satt det opp mot tidligere regnskapsår, får du god oversikt, sier han.

Dette gjør at du får en større forståelse av om den store pengesummen på kontoen egentlig gir deg romslig eller trang økonomi fremover. 

2. Plasser pengene fornuftig

Har du forbrukslån og kreditter, er dette steder du først bør bruke av tilskuddet, slik at du unngår unødvendige rentekostnader. 

– Driftskreditt kan være en fornuftig konto for plassering av tilskuddet for mange. Det gir deg en god oversikt over gårdens disponible midler. Har du driftskreditt, og har brukt av kreditten, er det lurt å fylle opp igjen med tilskuddet slik at du slipper å betale unødvendige renter på trekket, forklarer Nyholt. 

Driftskreditt er en kortsiktig finansiering med fleksibel nedbetaling. Landkreditt har blant markedets beste betingelser driftskreditt,

Bruk kontoer med fleksible uttak 

Med fortsatt gode innskuddsrenter kan det være en god anledning til å hente inn litt renteinntekter, hvis tilskuddet ikke må brukes med en gang.  

– Dersom tilskuddet blir stående en stund, kan det være gunstig å sette hele eller deler av beløpet på  sparekonto. De aller fleste har behov for å bruke tilskuddet gjennom året. Da er det lurt å velge en sparekonto som er fleksibel i antall uttak, fortsetter han. 

Er du medlem i Landkreditt eller Norges Bondelag får du litt ekstra god rente på vekstkonto. Kontoen passer beløp fra 100.000 til 500.000 kroner, og har ingen begrensinger på antall uttak. 

Sjekk våre ulike sparekontoer her: Får du tilskuddet inn på rett konto? 

1366x768_geir-nyholt-sittende.jpg

Leder for landbruksavdelingen i Landkreditt, Geir Nyholt, deler sine tips til hvordan bonden kan disponere produksjonstilskuddet.

3. Ta imot gode råd

Bruk gjerne en landbruksrådgiver, regnskapsfører eller rådgiver i banken om du er usikker på egen økonomi. De kan hjelpe deg å få bedre forståelse av totalbildet. 

Det er imidlertid viktig at du spiller med åpne kort, slik at de som skal gi deg råd får se hele bildet av økonomien. 

– Av og til ser det ut for oss til at alt er i den skjønneste orden, med renter og avdrag som betales til rett tid. Men så kan det vise seg at bonden har gjeld andre steder som ikke er synlig for oss. For eksempel et forbrukslån eller andre utgifter som kan være vanskelig å oppdage, og som gjør at vi ikke får gitt de riktige rådene for den enkelte bonde, sier Nyholt.

Han oppfordrer: 

– Vær åpen for å ta i mot gode råd fra fagfolk. Og for å få de gode rådene du trenger, må du ikke nøle med å stille spørsmål, selv om de kan virke enkle.

4. Sikre betalingsevnen med driftskreditt

En driftskreditt kan være fornuftig å ha på gården. Da er du forberedt på at utgifter og inntekter kan svinge i løpet av året. Med driftskreditt kan du slippe betalingsproblemer når en stor regning kommer i en periode av året hvor du har lite penger på konto.

– Du må likevel ha i bakholdet at dette er penger som skal tilbakebetales, og da er det smart å prøve å holde trekket så lavt som mulig gjennom så store deler av året som mulig, råder Nyholt. 

Få bedre likviditet på gården med driftskreditt 

Skal du gjøre større planlagte investeringer, kan det godt hende det er riktig å ta opp et lån i stedet for å bruke driftskreditten.

– Ved å ha en velfylt driftskreditt nå, kan du unngå å måtte ty til store trekk på driftskreditten mot slutten av året, sier Nyholt.


Med gårdskreditt kan du selv styre investeringene på gården 

5. Sikre fremtiden, og bygg en buffer for uår og uforutsette hendelser

Vi har nå hatt noen år, der et endret verdensbilde har gitt større usikkerhet og ekstraordinær kostnadsvekst. Samtidig har flere år med både tørke, ekstremvær og flom gitt oss en vekker på at uforutsette hendelser kan snu opp ned på gårdens økonomi. 

De aller fleste tåler en periode med flere uventede ekstrakostnader, men for de med trang økonomi kan slike hendelser være det som velter lasset. Det lønner seg derfor å alltid ha en god buffer i bakhånd. 

– Pass på å ha så god oversikt over likviditeten din som mulig. Du bør ha god dialog med regnskapsføreren din, og nøl ikke med å kontakte oss i banken dersom den økonomiske situasjonen blir utfordrende. Den praten tar vi gjerne, slik at vi sammen kan se på løsninger, sier banksjefen.

Husk gode forsikringer  

Forsikringer kan det også være verdt å tenke på når vi snakker om uforutsette utgifter. Har du tenkt gjennom hva som skjer om du selv blir skadet, langvarig syk eller dør? Har du maskinskade på den nye traktoren? Og står forsikringen i forhold til det faktiske dyreantallet du har i fjøset? 

For det å ikke være riktig forsikret, kan fort bli dyrt. Derfor anbefaler banksjefen jevnlige gjennomganger av forsikringer.

– Har du de forsikringene du trenger? Kanskje kan en gjennomgang også vise at du har du noen forsikringer du ikke trenger. Vurder om det har vært endringer i driften eller verdiene på gården, noe forsikringssummene bør reflektere. Ikke minst må man huske på at det kan det være penger å spare på å velge riktig selskap, avslutter Nyholt med et lurt smil.