Bygningen Oslo børs
Foto: Svein Henningsen

Perspektiver når markedene svinger som verst

Mens vi lå på stranden og nøt godværet i begynnelsen av august, skrek avissidene i finanspressen igjen mot oss om kraftige børsfall og finansmarkeder som er i ferd med å kollapse. Kanskje ikke så rart, all den tid et stort marked som Japan faller 12 prosent på en dag, for så et par dager senere stige 10 prosent opp igjen.

Mens vi lå på stranden og nøt godværet i begynnelsen av august, skrek avissidene i finanspressen igjen mot oss om kraftige børsfall og finansmarkeder som er i ferd med å kollapse. Kanskje ikke så rart, all den tid et stort marked som Japan faller 12 prosent på en dag, for så et par dager senere stige 10 prosent opp igjen.

Hvor ofte har du hørt en fondsforvalter si noe annet enn at du skal sitte stille i båten når det er slike urolige tider?

Svaret er i de aller fleste tilfeller «aldri». «De tenker bare på seg selv», tenker du kanskje da, «de vil jo ikke at kundene skal ta penger ut av fondene». For så vidt en forståelig tanke, men allikevel så feil.

Mye av svaret på hvorfor fondsforvaltere messer om å beholde roen når det stormer rundt oss ligger i navnet på denne spalten – «Perspektiver». Hva slags tidsperspektiv har du egentlig på den investeringen du foretar? Sparing i aksjefond er og blir en langsiktig spareform. Det ligger i produktets natur og hva du er eksponert mot. Skal pengene brukes snart – er ikke dette produktet for deg.

Risikoen man får betalt for

Aksjemarkedene er per definisjon volatile. Det er den volatiliteten – eller med andre ord de svingningene som skjer fordi det er usikkerhet til hva som faktisk skjer fremover– du egentlig får betalt for. Siden det svinger og derfor implisitt er usikkerhet, forventer vi som investor en høyere avkastning for å ta på seg den risikoen det faktisk er.

Det å kjøpe aksjer betyr i realiteten at vi låner bort pengene våre til selskapene i form av egenkapital. Det skal vi ha betalt for. Men vi vet at ikke alle selskaper overlever eller gjør det godt. Det å påta oss den risikoen vil vi ha ekstra betalt for. Er det helt risikofritt og man vet man får alt tilbake, kan man heller ikke forvente å få mer betalt. Forståelig?

Perspektiver og den menneskelige psyke

Den store utfordringen er at vi som mennesker ofte har et perspektiv som en blåsebelg, går det bra så er vi selvfølgelig langsiktige, men går det mot forventet dårlig, blir perspektivet plutselig mye kortere. Det er den menneskelige psyke – og det er den vi må kjempe mot når det gjelder investeringer. Jo lengre tidsperspektiv – jo større er sannsynligheten for at urolighetene går over og verdens finansmarkeder fortsetter sin oppgang.

Vi investerer jo egentlig for å ta del av den verdiskapningen som skjer i verden. Og sannsynligheten for at den går opp over tid er vel så nærme vi kan komme 100 prosent. Vi må bare ikke betale en fullstendig overpris for å være med. Det er det vi ofte omtaler som bobler – og da kan det jo gå galt uansett.

Landkredittmodellen

I teksten over diskuterer vi litt frem og tilbake og omtaler risiko som svingninger i aksjekurser. Men er det rett da? I vår verden er vi mye mer opptatt av risiko som sannsynligheten for at det selskapet vi investerer i, ikke utvikler seg slik vi tror og ønsker. Eller i verste fall helt mister evnen til å tjene penger fordi de blir utkonkurrert av andre selskaper. Eller rent av blir verdiløse fordi det skjer endringer i teknologi, konsumentadferd eller endringer i rammebetingelser som opphever den beskyttelsen din forretningsmodell har hatt. Det er risiko det!

Den type risiko prøver å minimere med vår investeringsfilosofi – Landkredittmodellen. Store svingninger må vi bare leve med.