Hvordan forbereder du deg på flom?

Linda Stubsjøen er skadeforebygger og i Landkreditt Forsikring. Hun er også en av Landkreditts landbruksøkonomer. Hun påpeker at en storflom kan oppleves dramatisk for alle, men den vil kunne ha ekstra alvorlige konsekvenser for bønder, som da både kan få skader på hjemmet og levebrødet sitt.

Det er viktig å ligge i forkant med tiltak som kan bidra til å unngå eller begrense skader, påpeker hun.

– Rydd unna og sikre større gjenstander utendørs, som landbruksmaskiner og rundballer. Innendørs bør verdier og elektriske apparater ryddes fra kjellere som kan bli stående under vann, sier Stubsjøen.

Nettopp det å rydde er et sentralt stikkord for forberedelsene. Større og mindre verdier bør ryddes unna og sikres på eiendommen, ikke bare for å sørge for at de ikke ødelegges, men vel så mye for å tenke sikkerhet for deg selv og andre.

– Det er lett å se for seg at en rundballe kan gjøre stor skade på broer og bygninger dersom den får flyte nedover vassdraget med flommen. Ikke minst er det en fare for folk og fe. Derfor bør alle komme i gang med ryddejobben før flommen er et faktum, oppfordrer hun.

Fri flyt

Det er viktig å legge til rette for at vannet får flyte mest mulig i den retningen det naturlig skal flyte. Derfor bør grus og kvister ryddes unna kulverter og kummer, og takrenner og avløpsrør ryddes fri for blader og annet som hindrer vannet.

– Sørg også for å lukke vinduer og dører og gjøre det så tett som mulig langs bakken. Bor du utsatt til, kan det være en god idé å ha sandsekker klare til dette formål, tipser Stubsjøen.

Du kan følge med på varsom.no for varsler om flom i ditt område, samt sildre.nve.no for oppdateringer om vannføringen i enkelte vassdrag.

Saken fortsetter nedenfor.

Skaden er et faktum – hva nå?

Får du skade på utstyr eller eiendom som følge av flom, er det viktig at du melder fra til forsikringsselskapet så snart som mulig.

– Gjør det du kan for å minimere skaden, men ikke sett i gang med større opprydningsarbeider og riving før du har vært i kontakt med forsikringsselskapet. Det er ofte viktig å få inn takstmann eller snekker for å se skaden og vurdere hva som er riktige tiltak videre, spesielt ved større skader, sier Stubsjøen.

Dokumenter gjerne skader på bygninger, utstyr og annet til bruk i skadeoppgjøret, dersom det lar seg gjøre uten at du utsetter deg selv for fare.

Naturskade og erstatninger

Ikke alt kan forsikres. Et eksempel på dette er matjord. Får du skader på matjorden din som følge av en flom, vil du kunne søke erstatning fra Statens naturskadeordning. Dette er en ordning som gir erstatning for skader på objekter som ikke er mulig å forsikre gjennom en alminnelig forsikring, og gjelder ved ekstraordinære naturfenomener som for eksempel skred, storm og flom.

Erstatning fra naturskadeordningen må søkes hos Landbruksdirektoratet innen tre måneder etter at skaden har skjedd. Ordningen dekker opp til 70 prosent av skaden og omfatter ikke avling i vekst.

– Gjennom forsikring for kulturer erstatter vi en bit av det staten ikke erstatter under erstatningsordning for klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon. Likevel ser vi at mange ikke har tegnet en forsikring for kulturer. Dette mener vi flere bør vurdere, sier Stubsjøen.

Les om: Forsikring for kulturer

Pass på at du ikke er underforsikret

– De fleste bønder har forsikringer på bygninger og varelagre, men det kan hende at flere nå er underforsikret etter en tid med inflasjon. Det vil kunne få konsekvenser for skadeoppgjøret, sier hun.

Hun oppfordrer derfor til å ta en gjennomgang av forsikringssummene og sikre at de gjenspeiler utviklingen som har vært.

– Er du usikker på forsikringssummene dine, eller hva slags forsikringer du kan ha nytte av, anbefaler vi at du tar prat med oss. Det er bedre å ringe oss én gang for mye enn én gang for lite, sier hun avslutningsvis.