En ny bestemmelse i arveloven setter en frist for dødsbo til å overfører landbrukseiendom i boet til ny eier. Årsaken er at slike saker ofte drar ut. Tall fra Statistisk sentralbyrå for 2022 viser at syv prosent (12.491) av landets landbrukseindommer er eid av dødsbo eller en uoppgitt eier.
Endring fra 2022
Bestemmelsen gjelder dødsbo hvor det inngår en landbrukseiendom som består av minst 5 dekar jordbruksareal eller minst 25 dekar produktiv skog. Fristen på tre år fra dødsfallet til den som eier gården. I de tilfeller personen er død før 2022, regnes treårsfristen fra 1. januar 2022 og ikke fra tidspunktet for dødsfallet.
– Formålet med bestemmelsen er å hindre at produktive landbrukseiendommer blir værende i dødsbo over lang tid. Driften av eiendommen kan lide under fraværet av en aktiv eier. Driften av omliggende eiendommer kan også påvirkes negativt ettersom det kan bli vanskelig å få boet med på utvikling av eller deltakelse i felles prosjekter i området, skriver Landbruks- og matdepartementet i en veileder til bestemmelsen.
Utsettelse
Overdragelsen dokumenteres ved at den nye eieren har tinglyst eierskapet til gården. Dermed kan tidsfristen eksempelvis oppfylles ved at en enke eller enkemann i uskiftet bo overtar hjemmel til eiendommen. Plikten til å overføre eiendommen omfatter også tilfeller der en sameieandel inngår i dødsboet.
Kommunen kan forlenge fristen etter søknad. For å få utsettelse må det foreligge «særlige grunner». Det kan for eksempel være når arvingene har kommet godt i gang med - og har en god prosess for - å få gjennomført overdragelsen, men hvor det har oppstått forsinkelser i fremdriften som ligger utenfor arvingenes kontroll. Forsinkelsen kan også skyldes at en arving som har rett til å løse eiendommen på odel uventet takker nei.
– Uenighet mellom arvingene eller manglende kunnskap om reglene er i utgangspunktet ikke en grunn i seg selv som kan begrunne fristutsettelse, skriver departementet.
Mulig med tvangssalg
Kommunens har i denne sammenhengen tre oppgaver. Først skal de varsle dødsboet om fristen innen ett år etter dødsfallet. Men om kommunen ikke gjør det, vil det likevel ikke gi grunnlag for forlenget frist. Søker dødsboet om forlengelse av fristen, skal kommunen behandle denne søknaden.
Dersom fristen ikke overholdes skal kommunen ta stilling til om det skal kreves tvangssalg. Det innebærer at kommunen uten varsel kan overlate til namsmyndighetene å gjennomføre et tvangssalg. Departementet råder imidlertid kommunen til å varsle dødsboet før begjæring om tvangssalg.
