Selv forvalter jeg store verdier på vegne av andelseierne i Landkreditt Norden Utbytte. Jeg har stor nytte av informasjonssystemer og porteføljesystem. Når systemene er operative, fungerer jeg godt i jobben min. Jeg kan jobbe effektivt, har oversikt og verktøy for å fatte de rette beslutningene.
Imidlertid har jeg ingen kompetanse for å utvikle, installere eller vedlikeholde disse systemene jeg er avhengig av. Det er det andre som er spesialister på. De har ikke forutsetning for å gjøre min jobb og jeg er ikke kvalifisert for å gjøre deres jobb.
På samme måte er det med vareflyten; det er utviklet et avhengighetsforhold med mange underleverandører som er spredd rundt på hele kloden. Vi har flyttet mye produksjon dit hvor det er billigere å produsere. Med lave fraktkostnader og pålitelige leveranser fungerer dette fint. Men hva skjer når disse varestrømmene forstyrres av uforutsette ting som korona og krig i Ukraina? Svaret er at det blir vareknapphet og forsinkelser, noe som helt klart leder til prisøkninger.
Hva nå for selskapene?
Vi er altså nå i en situasjon hvor priser på råvarer stiger, prisene på innsatsfaktorer stiger, prisene på de ferdige produktene stiger og prisene på arbeidsinnsats stiger. Alt dette leder selvsagt til inflasjon. Høy inflasjon. Noe som naturlig bekjempes ved å sette opp lånerentene for å dempe etterspørsel og redusere investeringer. Veksten i verdensøkonomien må tas ned.
Jeg tror at mange selskaper kommer til å flytte produksjon nærmere markedet. Konsekvensene blir kanskje høyere produksjonskostnader og høyere priser på tjenester, men stabiliteten blir betydelig forbedret. Man blir altså ikke så avhengig av om det er forsinkelser i havneterminaler i Kina, Europa eller USA.
For å ytterligere sikre stabilitet av leveranser, tror jeg mange selskaper vil velge å ha flere underleverandører slik at det blir mindre forsinkelser hvis uforutsette hendelser oppstår. Så hva betyr dette for selskaper som leverer varer og tjenester? Vil veksten bli lavere og lønnsomheten redusert? Ja, kanskje i det korte bildet. Men egentlig handler det om hvor raskt de økte kostnadene lempes over på sluttbrukerne.
Matvarer blir dyrere. Byggevarer blir dyrere. Konsumentene blir rammet av inflasjon. Høyere renter betyr lavere disponibel inntekt etter bokostnader. Også bedrifter blir rammet av at prosjekter blir utsatt eller i ytterste konsekvens skrinlagt. Eksempler på dette kan være at Nye Veier nå har utsatt flere store veiprosjekter fordi prisen på armeringsjern nå har steget betydelig eller at Fornebubanen vanskelig kan vedtas bygget fordi kostnadene ikke bedre kan beregnes.
Fokus på selskaper som betaler utbytter
Så hvordan investerer jeg i situasjon med høy inflasjon og lavere vekst? Først og fremst ved å unngå høyt prisede vekstselskaper med inntjening langt frem i tid. Og det er egentlig ikke vanskelig, for i Landkreditt Forvaltning fokuserer vi på selskaper som betaler utbytter og har positiv kontantstrøm i dag. Selskapene er ikke immune mot en global resesjon, men vil klare seg godt gjennom en periode med lavere vekst.
Og her er fordelen med en portefølje; i Landkreditt Norden Utbytte er det investert i banker som tjener på høyere renter, forsikringsselskaper som hurtig dytter kostnadene over på kundene, i skogselskaper som tjener på høyere råvarer, i farmasiselskaper som er ganske upåvirket av det hele og selvfølgelig, i industriselskaper som kortsiktig vil få reduserte marginer.
