Mer enn 30 prosent av aksjeverdiene er borte. Hvert fjerde selskap på EG-listen har sett egen børsverdi falle 50 prosent eller mer. Hva har skjedd?

Økte råvarepriser, inflasjon og renteoppgang forklarer noe. Krigen i Ukraina, geopolitiske spenninger og redusert risikoapetitt blant investorer kan også bidra til å forklare utviklingen.

Jeg har like fullt en formening om at de rundt regnet 70 selskapene som ble nynoterte på Euronext Growth-listen i fjor ble kjøpt av investorer basert på overdrevent optimistiske forutsetninger. Vurdering av risikofaktorer fikk for liten plass i totalvurderingen. Grådighet trumfet både frykt og sunn fornuft.

Irrational exuberance

Tidligere sentralbanksjef i USA, Alan Greenspan, advarte mot overdreven optimisme blant aksjeinvestorer i en fjernsynsendt tale i desember 1996. Nervøse investorer sendte aksjemarkedene ned i dagene som fulgte. Men det var først tre år senere – etter årtusenskiftet – at dotcom-boblen sprakk og sendte høyt vurderte teknologi- og internettselskaper til bunns på børsene.

Historien gjentar seg. Det Greenspan advarte mot for 25 år siden – nemlig oppblåste aksjeverdier, tuftet på urealistisk høye forventninger til fremtidig inntjening og ditto lave risikopremier og avkastningskrav – gir en rimelig presis beskrivelse av euforien blant EG-investorer i 2021.

Men festen tok slutt, denne gangen også. Tyngdekraften har presset aksjekursene nedover mot mer bærekraftige nivåer.

Verdier og inntjening

I en nylig publisert Finansavisen-artikkel ble fjorårets samlede nettoresultat i dagens 119 Euronext Growth-selskaper beregnet til minus 1,3 milliarder kroner. Samlet markedsverdi for de samme selskapene ble summert til 140 millarder kroner.

Investorene legger følgelig til grunn at resultatene blant EG-selskapene vil vise sterk økning de kommende årene. Alternativet er lite lystig, sett fra et investorperspektiv. Skuffende resultater og nedjusterte inntjeningsforventninger straffes hardt på børsene for tiden.

I aksjefondet Landkreditt Utbytte, som jeg har hatt forvalteransvaret for siden etableringen for drøyt ni år siden, investeres tilgjengelige midler i norske selskaper med kontant inntjening, solid balanse og forpliktende utbyttepolitikk. Fondet har ingen eksponering i selskaper notert på børsens Euronext Growth-liste.

Børsutviklingen preges i perioder av begeistring for selskaper som skal bli til noe veldig stort, en eller annen gang i fremtiden – om enn ikke nødvendigvis i nær fremtid. Men så er det jo alltid en risiko for at det man som investor håper og tror på, ikke blir helt som forventet.

Noen kan nok også la seg forlede og basere sine beslutninger på helt urealistiske forventninger. Og så husker vi jo alle historien om keiserens nye klær; der alle lot seg begeistre over keiserens drakt som var både usynlig og ikke-eksistrerende…

En mer forutsigbar tilnærming kan være å investere i tråd med strategien som er fundamentet i Landkreditt Utbytte. Selskaper med kontant inntjening og forpliktende utbyttepolitikk er populære blant investorene – og vil derfor over tid kunne forventes å levere god risikojustert avkastning til sine eiere.