Kanskje skyldes det inflasjon og lave renter; at flere og flere blir oppmerksom på at penger i banken egentlig en stund nå har resultert i negativ kjøpekraft. Eller at flere forstår at langsiktighet i aksjemarkedet reduserer risikoen betydelig. Og at man kan redusere risikoen ytterligere ved å ha en portefølje av selskaper slik aksjefond gjør det. Utbyttefondene i Landkreditt har i tillegg konstruert porteføljer som har lavere risiko enn markedet, noe som normalt betyr mindre prosentvise endringer enn aksjemarkedet generelt.
Langsiktig avkastning
Siden årtusenskiftet har avkastningen på Oslo Børs vært cirka 6 prosent årlig. Kanskje ikke så imponerende, tenker du? Men da har vi hatt IT-boblen i 2000-2002 og bankkrisen i 2008-2009 hvor børsen begge ganger falt mer enn 50 prosent. I tillegg fikk vi børsfall i 2020 i forbindelse med pandemi, men da falt børsen noe mindre, litt over 30 prosent. Krig i Ukraina har sendt verdens børser nedover i år. Unntaket er Oslo Børs, som er i pluss fordi oljeprisen har steget betydelig. Hvis man bare tar de ti siste årene, har avkastningen på Oslo Børs vært cirka 11 prosent årlig. 100 kroner investert i 2012 har blitt til nesten 300 kroner i dag.
Norden
Risikoen ved å investere i en enkeltaksje er altså høyere enn å investere i en portefølje av aksjer; les aksjefond. Men risikoen kan reduseres ytterligere ved å investere i både norske og nordiske aksjer. Målt i norske kroner har avkastningen i nordiske aksjer siste 10 år vært enda bedre enn i Norge. I Sverige og Finland har de ledende indeksene steget med omtrent 15 prosent årlig. Og i København nesten 20 prosent. Mens vi i Norge har bygget ut olje og gass, har øvrige Norden de siste 50 år bygget opp et imponerende antall internasjonale selskaper. Nå er det ikke slik at jeg argumenterer for at nordiske børser vil fortsette å gjøre det bedre enn Oslo Børs. Dette vil variere avhengig av hvilken tidsserie som brukes. Siste året har det for eksempel vært betydelig bedre å være investert i norske aksjer. Mitt argument er mer at man får jevnere avkastning ved å være både i Norge og i Norden.
Pensjon
En annen årsak til at flere interesserer seg for sparing kan være bevisstgjøring rundt egen pensjon. Mange forstår at Pensjonsreformen som trådte i kraft fra 2011 egentlig ble til for å ha et pensjonssystem som det er mulig å betale for også i fremtiden. I det private næringsliv gikk man fra ytelsesordning (altså en garantert pensjon) til innskuddsordning hvor hver enkelt arbeidstaker selv kan velge risikoprofil. Når det skal spares over 30-40 år utgjør noen prosentpoeng ganske mye. For eksempel utgjør en krone spart til pensjon i dag litt over tre kroner om 40 år hvis avkastningen er 3 prosent. Ved 5 prosent avkastning blir det hele syv kroner til pensjon.
Renter
Akkurat nå stiger rentene. Norges Bank har satt opp renten tre ganger, USA en gang. Flere rentehevninger kommer. Også i Sverige er det nå forventninger om renteoppgang. Dyrere finansiering og lavere investeringsvilje er konsekvensen. Dette er negativt for aksjemarkedet, men mest for selskaper som har mye av sin inntjening lenger frem i tid. Bankene derimot vil tjene mer som følge av høyere renter. Økningen i rentenivået kommer som følge av forventninger om høyere vekst, noe som er bra for aksjemarkedet. Det vil fortsatt svinge i aksjemarkedet, men min klare oppfatning er at det stiger bare tidshorisonten er lang nok, gjerne mer enn 10 år. Jeg tror at flere velger å ta litt risiko fordi man faktisk får betalt for det over tid.
