Det er alltid slik at sagtømmeret gir bedre pris enn den delen av stokken som går til massevirke. Men når markedet for massevirke står stille og behovet for sagtømmer øker, er det enda viktigere å vektlegge sagstokken.
Stigende sagtømmerpriser
Behovet for trelast er økende i Norge og Europa. Særlig ser det ut til at Baltikum ønsker seg råvarer til trelastindustrien i vinter. I Tyskland og Mellom-Europa har barkbilleangrepene gjort at det er økt etterspørsel etter ferskt sagtømmer. Konklusjonen er at det er lave lager av trelast og etterspørselen er god.
Men det advares mot å satse på at dette vil vare. Derfor er de positive utsiktene gjeldende først og fremst for første halvår av 2021. Tilgangen på massevirke er derimot veldig stor i Europa. I tillegg har noe av massevirkeindustrien i Sverige og Finland redusert kapasiteten.
Økt rotnetto selv med redusert massevirkepris
Viken Skog melder at de øker prisene på sagtømmer med 50 til 65 kroner per kubikkmeter. Som sagt er situasjonen annerledes for massevirke og det kan forventes en prisnedgang. Likevel er skogsjef Lars Kr. Haug i Viken Skog optimist.
– Når jeg sammenligner våre priser nå fra nyttår med de vi hadde før sommeren så øker rotnettoen med 30-50 kroner for en gjennomsnittlig drift i Viken Skog. For sagtømmer gran er prisøkningen på 70-100 kroner mens furu har vi økt med opptil 115 kroner.
Utnytt tvilstokken
– Skogeierne bør nå spesielt se etter bestand med høy andel sagtømmer. I tillegg til en bedre sagtømmerpris gir muligheten for å ta ut spesialsortimenter som stolp og stamblokk dette til et godt alternativ, sier Haug.
En viktig faktor for å oppnå økt lønnsomhet i denne markedssituasjonen er tvilsstokken. Glommen Mjøsen Skog har gitt sine entreprenører kjøreordre om å legge tvilsstokken i haugen for sagtømmer. Erfaringen viser at én av tre stokker gir positiv uttelling.
Beregninger Glommen Mjøsen har gjort viser at når én av tre tvilsstokker blir godtatt som sagtømmer vil skogeier tjene på dette. Når prisspennet mellom sagtømmer og massevirke er slik det er nå, kan det aksepteres at 5 til 7 prosent går til utlegg på et gjennomsnittlig hogstprosjekt uten at rotnettoen blir dårligere av den grunn.
